– når pizzalysten kommer snikende fredag kveld og du bare har étt døgn til å lage en god deig
Noen ganger kommer pizzalysten snikende sammen med helgefølgelsen sånn utpå ettermiddagen/kvelden på fredag, enten fordi du selv kommer på hvor digg det hadde vært eller at kidsa plutselig kommer på at det nærmer seg lørdag. Du vet at den supernerdy 72-timersdeigen er det for seint for, men fortvil ikke! Denne deigen er perferkt hvis du har ca ett døgn på deg, give or take.
16-24 timer kaldhevet deig med poolish gir deg en luftig, smakfull bunn og fleksibilitet i planleggingen.
Denne deigen funker glimrende om du setter den fredag kveld og steker pizza på lørdag ettermiddag eller kveld. Bonus: du trenger ikke være klokkestyrt – deigen tåler 16–24 timer i kjøleskapet, så du rekker både å klippe gresset, støvsuge, følge prinsessa eller poden på fotballkamp eller danseoppvisning og en kjapp handletur før pizzakvelden kicker inn.
Poolish med sterkt mel (f.eks. Manitoba): Sterkt mel tåler lang fermentering og gir god glutennettverk selv med minimalt arbeid.
Caputo Cuoco i hoveddeigen: Dette tipo 00-melet er perfekt til lengre hevetider og gir silkemyk struktur, super strekkbarhet og fantastisk luftig skorpe.
Ca. 250 g per deigball – perfekt størrelse for en typisk 12-16" pizzaovn, som min Ooni Koda 12" eller drømmen; en Gozney Dome.
PS: det funker knallbra å lage ekstra bunner og fryse dem ned. Når de er helt ferdighevede i ball og klare til utbaking, legger du bare boksen rett i frysen. De kan ligge der i noen dager eller uker, og så tar du de bare ut av frysen 4-6 timer før du skal bake ut og lar dem stå på benken i romtemperatur – i boksen med lokket på.
Pizzaovn: 400–500 °C, 60–90 sekunder. Skru på ovnen i god tid så steinen rekker å bli skikkelig varm. Min Ooni Koda 12" trenger 20-30 minutter.
Hjemmeovn: Forvarm med stål på maks temperatur i minst 45 min. Bruk grillelement og stek øverst, gjerne med overføring fra spade.
Det finnes egne meltyper for utbaking, gjerne kalt Semola eller Semolina. Selv har jeg prøvd forskjellig, og jeg må faktisk si at jeg synes semulegryn er enklest å jobbe med. Det gjør deigen lett å håndtere og reduserer faren for at den henger fast på benken, spaden eller i ovnen. Men! Husk å riste av overskudd før du legger pizzaen inn – ellers blir fort både ekstra flammer, røyk og smak av brent pizza... GPT-generert illustrasjonsfoto av en skjebne du ikke ønsker at pizzaen din skal oppleve:
Men passer du på å riste av overflødig semulegryn (eller utbakingsmel) før du slenger inn pizzaen i ovnen, og er flink å snu (anbefaler en pizza peel, beste investeringen jeg har gjort bortsett fra selve pizzaovnen!), så blir det bra. Helt ekte pizza av en av de bedre jeg har laget i det siste. Den ser ikke glansbilde-fin ut, slik mye på Instagram gjør, men fy fader... denne var god!
💡 Denne skorpa var så luftig at når jeg stakk hull i den med pizzasaksa så burde jeg egentlig ringt Meteorologisk institutt og rapportert trykkfall.
Hold deg fast – en artikkel med mine toppingfavoritter kommer snart! Her skal jeg dele helt konkrete oppskrifter som er testet på venner og kollegaer. Jeg kan avsløre at min favoritt som du allerede har sett i headerbildet på hovedsiden min er en liten napoletansk med masse cornicione (kant), stekt med rød saus av san marzano med kun litt salt i, et dryss pecorino, litt oregano og en håndfull mozarella cubetti. Og så, etter kjappe 90 sekunder i ovnen, toppet med parmaskinke, fersk mozarella (eller enda bedre, fior di latte) og basilikum.
Å fy... nå ble jeg pizzasulten! Se her da....:
Klar for å bli helgens pizzahelt? Gå i gang med deigen fredag mens de andre ser på Husdrømmer, Kongen befaler eller Dagsnytt – og gled deg til applaus ved første bit på lørdag.
Buon appetito! 🍕